numida

Hvorfor? Hvorfor traff han dem og ikke meg? Hvorfor gikk han imot oss? Ville drepe oss?

Spørsmålene svirrer i hodet. Ingenting annet. Spørsmål. Tanker om de omkomne. Mine venner. Tanker om de etterlatte. Tanker om de pårørende. Tanker om meg. Hodet mitt går for fullt hele døgnet. Fokus på skole? Aldri.

Alt virker uviktig. Uvirkelig. Hvordan kan noen være så glade når jeg er så trist? Jeg smiler på utsiden. Jeg gråter på innsiden. Nå er det min tur å ta. Jeg gir alltid. Ber ikke om mye. Nå skal jeg ta. Men hvordan skal de forstå det? De smiler medlidende, gir noen støttende ord og går tilbake til latteren og dagliglivet. Vil jeg noensinne kunne gå tilbake?

Jeg har løpt for livet. Folk falt rundt meg. Jeg så meg aldri tilbake. I ettertid ser jeg meg alltid tilbake. Jeg ser tilbake på de gode minnene med Margrethe. Diderik. Fredrik. Bendik. Karrar. Bano. Gizem. Alle. Hvordan skal jeg komme over dette? Hva skal jeg gjøre for at det ikke vil føles så tomt.

Jeg gråter litt. Så er det tomt igjen. Tristheten slipper aldri helt taket. Lukker jeg øynene ser jeg mannen stå der, klar til å skyte meg. Fordi jeg er sosialdemokrat. Fordi jeg vil vi skal ha et Norge for alle.

"Du er sterk, Ida!" sier de. De aner ikke. Ingen ser meg når jeg er alene. Alene om kveldene kommer følelsene. Inni meg er jeg alene hele tiden. Jeg har vondt, men ingen forstår. Ingen kan se det på utsiden. Jeg vil heller ikke vise det, jeg føler ikke jeg trenger. Tårene kan ikke komme med så mange glade mennesker rundt.

Folk klager på ting som ikke betyr noe for meg lengre. Jeg ler med. Irritasjonen øker i meg. Folk henger seg opp i ting som ikke betyr noe. Alt virker smått og unødvendig. Konsentrasjonen på skolen er ikke-eksisterende. Hvorfor skal jeg lære matte i en stund som dette. Alt virker så meningsløst. Jeg vil bare ha tilbake meg selv, ha tilbake de jeg mistet. Det kommer aldri til å skje. Tusen tårer faller for hvert menneske. Det blir aldri nok. Jeg blir aldri hel. En mann tok fra 77 mennesker livet, og hundevis av mennesker en del av hjertet.

I know, i know. jeg er treig som faen. Ingen spesielt gode unnskyldninger heller.

Så, hvordan er mitt syn på alkohol og narkotika?

Joa, jeg drikker. Helt ærlig kan jeg være med det. Jeg drikker ikke sånn mer enn andre, men jeg gjør det. Å bli fjortissdrita, som jeg kaller det, på en blanding av noen dråper fra hver flaske i foreldrenes spritskap, som smaker dritt, men de bare drikker for å bli fulle, det har jeg lite til overs for. Om man ikke får kjøpt drikke eller fått tak i drikke selv, er man for ung til å drikke mener jeg. Også sånn som noen jenter holder på, drikker en halv cider og blir sørpe på det. Noen som sa placebo? Men ihvertfall, alkohol er greit, bare man ikke blir så full at man får blackout og gjør masse shit. Det er ikke kult.

Narkotika, det er noe villt unødvendig synes jeg. Ikke bare er det livsfarlig, men det er så teit. Blir man tatt for hasj kommer man ikke inn i USA eller Australia på 9 år. Det er en ganske lang stund. Mange har det som vane å smoke litt før fest, men jeg tenker at det egentlig er helt greit å holde seg til drikke. Det er nok liksom. Sterkere stoffer er man rett og slett helt skutt i huet om man begynner med. Da ber man om et liv på gata. Det er like dust som å kjøre i fylla. Virker kanskje som en grei ting å gjøre i øyeblikket, men når man ligger på sykehuset med enorme verkstedskostnader finner man ut at det var en veldig veldig dum avgjørelse.

- NumIda :)

Vi holder ihvertfall ut to dager :D

Så, dag 2: Mitt liv om 10 år. Hm... Det var en gang (...) Neida, tenker jeg tar dere med i en gradvis utvikling år for år. Forhåpentligvis er ikke livet mitt så kjedelig da, som forrige setning var...

2011: Videregående... Egentlig ganske så kjedelig :P meeeenmeeen, det må gjøres.

2012: Åpenbart... Alle dør. Og siden jeg er en del av alle (SÅ glad for det), så dør jeg og ;)

FML

- NumIda x_x

SÅ HEEEERE WE GO! :D

For tiden er jeg ikke i et forhold, eller singel... Jeg er i en slags diffus holde-meg-til-en-friend-with-benefits-tilværelse. Jeg vet det er sært, men det er bare slik. Tidligere har det vært sånn av og på med forhold for meg. Jeg er ikke noen typisk forholdsperson, det blir liksom så slitsomt å holde seg til en person og ikke flørte med andre eller være tiltrukket av andre. Jeg vet, jeg kommer til å blir gift sånn MINST 4 ganger :P

Men det viktigste forholdet jeg har er TING-EIER-forholdet jeg er i. Min beste venninne, som jeg møtte på språkreisen i sommer, som kommer fra Bodø, er min ting. Og jeg eier henne. Jeg vet ikke helt hvordan det skjedde, men vi fant plutselig ut at hun er min ting. Så nå besøker vi hverandre så ofte som det går an og prater på skype så og si hver dag. Det er det BESTE og FINESTE forholdet det går an å ha. Jeg elsker henne og hun elsker meg og vi er bare utrolig flinke til å holde kontakten og støtte hverandre og har det fantastisk koselig i hverandres nærvær. <3 Jeg elsker deg, Lovise <3

En god illustrasjon på vårt forhold ;) <3

- NumIda <3

Fordi jeg er en så utroooolig dårlig blogger så skal jeg være mainstream og følge en sånn liste over hva de neste 30 dagene skal inneholde osv ;) YEYE, hvorfor ikke bare prøve? ^^

Dag 1 - Fortell om forholdet du er i eller om singeltilværelsen
Dag 2 -Hvor vil du være om 10 år?
Dag 3 - Ditt syn på narkotika og alkohol
Dag 4 - Ditt syn på religion
Dag 5 - En del av livet ditt du ikke savner
Dag 6 - Skriv 30 interessante fakta om deg selv
Dag 7 - Stjernetegnet ditt og om det passer personligheten din
Dag 8 - Din barndom
Dag 9 - Hvordan du håper fremtiden vil være
Dag 10 - Din første forelskelse
Dag 11 - Sett Favorittlista di/random liste på Spotify på shuffle og skriv ned de 10 første sangene
Dag 12 - Beskriv dagen i punkter
Dag 13 - Et sted du vil flytte til eller besøke
Dag 14 - Ditt tidligste minne
Dag 15 - Din favoritt musiker / band
Dag 16 - Ditt syn på populærmusikk
Dag 17 - Høydepunkter og nedturer det siste året
Dag 18 - Hva tror du på?
Dag 19 - Fortell om familien din
Dag 20 - Hvor viktig synes du at utdanning er?
Dag 21 - En av favoritt tv-seriene dine
Dag 22 - Hvordan har du forandret deg de to siste årene?
Dag 23 - Bilder av fem attraktive kjendiser
Dag 24 - Favorittfilmen din og hva den handler om
Dag 25 - En som fascinerer deg og hvorfor
Dag 26 - Hva slags mennesker tiltrekkes du av?
Dag 27 - Et problem du har
Dag 28 - Noe du savner
Dag 29 - Mål for de neste 30 dagene
Dag 30 - Oppturer og nedturer den siste måneden

Vet dere hva jeg misliker? Eller mer spesifikt hvem jeg misliker. (Fordi folk sier at jeg hater for mye, så nå misliker jeg alt istedet for å hate det, mye mer positivt ^^ )

Folk som er så jævlig seriøse om alt. Mennesker på skolen for eksempel, som bruker all tiden sin på å lese og gjøre lekser, og ha null sosialt liv. Wake up call liksom, du går på videregående, det er ikke nødvendig å bruke disse tre beste årene av livet ditt på å lukke deg inne på rommet ditt og kun studere. Hallo, jeg synes man skal velge fagene man vil ha og ta den utdanningen man vil ha, dette er tiden vi kan ta sjanser, gjøre feil og gjøre feil igjen!

Der kommer vi inn på en annen ting: Folk som mener at den kjæresten de får på videregående skal vare resten av livet. SOm må være helt sikker på at man er perfekte for hverandre for å bli sammen. Hard facts her (eneste gangen, jeg lover) 1 av 3 ekteskap ender i skilsmisse, og sannsynligheten for at du i det hele tatt møter ''den rette'' er liten, og sannsynligheten for at du møter den på videregående er enda mindre. Dette er de tre årene av livet ditt du kan eksprimentere, ha det gøy, slå opp med typen din, for så å bli sammen med en av samme kjønn som deg. Dette er tiden man kan feste, slippe seg løs, kline med tre fyrer på en kveld og ingen bryr seg. Dette er tiden man skal kunne gjøre som man vil, ikke måtte hele tiden tenke på konsekvensene av valgene sine, det er noe som kommer i høy grad når man blir voksen, så hvorfor ikke bare lene seg tilbake og nyte livet nå?

Enda en ting: Det å nyte livet. Jeg spurte en jente jeg kjenner om livet hennes er moro. Hun svarte nei. For hun stresser over alt. Om vi har en prøve om en uke, så må hun bruke all sin tid på å lese før den prøven. Om hun er på dealern med en dude må hun være 100% sikker på at han er hodestups forelsket i henne, og ennå så vet hun ikke om hun kan bli sammen med han, enda hun er forelsket i han. Er det ikke noe galt da? Om du selv mener livet ditt ikke er morsomt? Da er det ditt eget ansvar å gjøre det morsomt, å finne på aktiviteter som gjør deg glad og bryte grenser, gjøre ting du ikke trodde du hadde turt. Uansett om dette er å ta spinspider på tusenfryd eller å melde seg på en dansetime man ikke har prøvd før. Spontanitet er livets krydder!

For dette er tiden man skal kunne se tilbake på om 40 år. Mens man sitter der med familie under en middag og noen spør deg hvordan du hadde det da du gikk på videreående. Da skal du med et smil om munnen kunne tenke på den lykkelige tiden da det ikke gjorde noe å gjøre feil. Du skal kunne tenke på den gangen du skulket spansktimen med noen venner og dere gikk og spiste kebab i stedet. Du skal kunne tenke på hvor hengivent du dyrket sang eller dans og din kunstform og hvor gøy du hadde det i historie og filosofi-timene, selv om du nå er 55 og jobber som ingeniør. Du skal kunne tenke på den festen du var på der alle var så fulle at det eneste dere klarte å gjøre var å ligge på gulvet, komme med rare lyder og le. Du skal kunne tenke på de mange kjærestene du hadde og hvor sikker du var hver gang at han var den rette, før du møtte en ny og ble like forelsket i han. Du skal kunne tenke på gangen da du og venninna di bestemte dere for å bli bifile, og den gangen på juleballet da dere danset til den populære musikken. Den gangen da dere lo så fælt i timen at dere ble kastet ut, eller da dere overnattet under stjernene på stranda. Den gangen da du var med familien og koste deg på julaften, eller da du feiret nyttår inn med alle vennene dine. Da du var brennende engasjert og trodde på at du kunne forandre verden. Den tiden ikke alt var lyst, men da du hadde så gode venner å støtte deg opp til at det gjorde ingenting, for de hjelp deg gjennom alt. Dette er tiden vi skal være lykkelige og takknemlige, for vi er unge, vi har mange feil, riktige valg, gode opplevelser, vennskap, forhold og mye latter som venter. Nyt livet, det er nå du har sjansen :)

Slow down and enjoy life <3

- xoxo, NumIda

Jeg lever! Har hatt lite blogglyst om dagen, men er back on track nå! :D
Gidder bare ikke å fortelle om alt som har skjedd, long story short: Jeg har begynt på Valler vgs. Says it all :D

Så her kommer innlegget, som for så vidt handler om tiden, jeg skrev det faktisk da jeg liksom skulle jobbe i høstferien... Ups.... Men anyway:

TID
Tid, vi er blitt så interesserte i det der med tid. I klokker. 'Jeg har ikke tid,' sier de voksne. Hva er det du ikke har tid til? Du har da all verdens tid! Hva er det som er så uedelig stort og viktig at du ikke HAR tid til noe annet? Det vet virkelig ikke jeg.
For hva er egentlig tid? Er ikke det kun et begrep vi mennesker har laget oss for å prøve å forklare noe uforklarlig? De sier at hunder ikke har noen formening om tid. For en hund går de daglige beslutningene ut på om den skal spise eller drikke først. Jeg misunner hunder. For meg ser det ihvertfall ikke ut til at de mistrives på grunn av deres manglende 'evner'. 
Om tid er et menneskeskapt begrep, hvorfor trenger vi da den? Man kan miste et viktig møte eller komme sent til en middag, men er virkelig tiden essensiell for vår eksistens? Vi har jobbet oss avhengige av klokken, alt styres etter denne lille biten av plast og metall. Men for lenge siden, tiden de ikke hadde klokker, fungerte ikke samfunnet da også?
Er det virkelig bra for oss å ha alle datoene, månedene, årene og klokkeslettene å forholde oss til? Er det nødvendig for oss å 'forstå' tiden ved å sette et ord på den og late som vi kontrollerer den ved å lage en oversikt? Er det kun jeg i verden som lurer på om samfunnet vårt er blitt for innviklet, komplisert, teknologisk og utviklet?

- NumIda